Harry Hofstad
Olaus Salberg Hamrum


Trond Kvaale
Per Bergeen
Kåre Martinsen
Rolf Rinnan
Rolf Sevaldsen
Johannes Karlsen
Ivar Grande
Arne Eldøen
Harald Grøtte
Hans Egeberg
Dyre Wisløff Halse
Martin Haugan
Hans Berg Svendsen
Ole Rygh
Ingeborg Schjevik
Arne Aagren
Henry Skjelstad
Ruth Rognes
Inga Lerfald
Per Wiik
Osvald Lyngstad
Karl Dolmen
Aksel Mære
Alf Nilsen Aune
Henry Rinnan
Birger Olsen
Karin Dillner Olsson
Kristian Randahl
Gisle Rinnan
Kitty Grande
Ingrid Eldøen
Sigurd Rivrud

Gunlaug Dundas
Harry Rønning
Bjarne Jenshus
Ingvar Aalberg
Egil Sivertsen
Solveig Kleve

Ragnhild Strøm

Svein Syvertsen
Olga Marie Sørensen
Odd Urstrømmen


Ingebrigt Østness
Morten Mortensen
Per Asbjørn Erstad
Odd Ivan Bjerkan

Rinnanbanden

Medlemmar
Andre aktørar
Geografi
Historie
Dommen

Kjelder

«Hvad enhver
NS-mann bør vite»


Ansvarlig for sida:
Idar Lind


Dommen, nr. 1. Henry Oliver Rinnan

Den største rettssaka mot medlemmar av Rinnanbanden starta 30. april 1946. Dommen over dei 30 fall 20. og 21. september.


Førre: <<< 1. Henry Rinnan, innleiing   ---   Neste: 1. Henry Rinnan, post 7 >>>

Post 3. (Moldesaken).

Gjennom sine agenter som opptråtte som provokatører utspionerte tiltalte i mai - september 1942 det hemmelige patriotiske arbeid som ble utført i Molde og omegn. Det lyktes tiltaltes agenter som opptråtte under dekke av å være norske patrioter å vinne tiltro hos gode nordmenn som tiltalte knyttet til seg som negative kontakter. Det lyktes således tiltalte nr.2, Aalberg, som foretok flere reiser som spion og provokatør å få kontakt med Arne Aarø som han søkte å forlede til å gi opplysninger om hemmelig patriotisk arbeid. Under foregivende av at han kunne ordne med eksport av flyktninger til Sverige forledet han Arne Aarø i god tro til å henvende seg til, Rinnan og samarbeide med denne om flyktningeeksport. Det ble avtalt at flyktningene skulle henvende seg til Erling Skakkes gt. 52 i Trondheim i tiltalte nr.6, Kitty Grandes leilighet. Hun bodde der under dekknavnet Gerd Engan og samarbeidet med Rinnan bl.a. ved å stille sin leilighet til disposisjon ved mottakelse av flyktningene og til møtested for disse med Rinnan. Hensikten med disse arrangementer var å skaffe Rinnan innblikk i og kontroll over dei hemmelige patriotiske virksomhet, idet flyktningene derved ble forledet til å gi og i flere tilfeller ga Rinnan opplysninger om virksomheten.

Kitty Grande foretok også om sommeren (1942) en reise som kurer for Rinnan, idet hun overbragte et budskap fra denne til en av hans agenter i Aalesund og hentet denne til Molde til konferanse med Rinnan. Tiltalte nr.13, Karin Dillner Olsson foretok i august s.a. en reise til Molde, hvor hun i provakatorisk hensikt på vegne av Rinnan eller dennes agent Ivar Grande, søkte kontakt med Toralf Berg som hadde en ledende stilling i Mil.Org. i Molde. Hun vakte herunder Bergs misstanke på grunn av sin etterfølgende opptreden og han besluttet seg da til å forlate landet. Tiltalte nr.5, Aksel Mære, som under sin reise som agent for Rinnan befant seg i Molde, anbefalte ham å henvende seg til Rinnan. Han bragte Berg med seg til Trondheim og satte ham i forbindelse med Rinnan som overleverte ham til det tyske sikkerhetspoliti. Berg ble utsatt for tortur og skutt på Falstad av tyskerne 16. februar 1943.

Endel av de personer som på denne måten ble henvist til Rinnan, sendte han til Sverige etter å ha vunnet deres tiltro og utfrittet dem etter opplysninger, men foruten Berg ble også endel andre overlevert av ham til sikkerhetspolitiet, således Rolf Kåre Harang og Johan Sandøy.

Delvis på grunnlag av tiltaltes opplysninger holdt sikkerhetspolitiet rassia i Molde 4.september 1942. Ca. 40 personer ble arrestert og holdt i lengere eller kortere fangenskap. Flere av de fangne ble mishandlet av tyskerne. En militærorganisasjon ble opprevet. Etter rassiaen ble en av de arresterte, (tiltalte nr. 20, Solveig Kleve,) som tidligere hadde deltatt i patriotisk arbeid, forledet til å ta tjeneste hos Rinnan.

Post 4, (Nordlandsaken).

På samme måte utspionerte tiltalte i 1942 det hemmelige patriotiske arbeid som foregikk i Nordland. Det lyktes ham å vinne tillit hos en rekke gode nordmenn som han knyttet til seg som negative kontakter. Det lyktes tiltalte nr.4, Ragnhild Strøm, som i mars-april 1942 var på reise i Bodø for etter oppdrag av Rinnan å undersøke stemningen og eventuelt skaffe forbindelser og få kontakt med Oskar Hogndal som hun tilfeldigvis ble kjent med og som hun ga rapport om til Rinnan og førte denne i forbindelse med. Denne var matros ombord i hurtigruteskipet "Kong Harald". Gjennom Hogndal kom Rinnan i forbindelse med Kåre Hauge, Augusta Wennevold og Jon Mikkelsen som ble negative kontakter for ham. I november s.a. sendte Rinnan tiltalte nr.9, Johannes Karlsen til politikonstabel Kåre Alstad ved Bodø politikammer. Alstad tilhørte en sikringsgruppe som arbeidet i tilknytning til en hemmelig radiosender. Karlsen, som brukte dekknavnet Jon Svendsen, og som overbragte en introduksjonsskrivelse fra Alstads venn Jon Mikkelsen, søkte å få opplysninger fra Alstad om hemmelige militærorganisasjoner. Karlsen ga rapport til Rinnan om sitt besøk. Kort etter ble Alstad arrestert av tyskerne. Hauge og Mikkelsen ble forledet til å møte i tiltalte nr.8 Olga Sørensens leilighet i Innherredsveien 125, Trondheim den 30 november 1942, og Rinnan lot dem der arrestere av tyskerne. De satt i langvarig tysk fangenskap.

Post 5. (Tromsøsaken).

Samtidig som under post 4 nevnt, utspionerte tiltalte det hemmelige patriotiske arbeid i Troms fylke. Den første negative kontakt ble også her knyttet av tiltalte nr.4, Ragnhild Strøm. Etter oppdrag av Rinnan var hun på reise til Bergen for å opprette forbindelser og hun ble herunder ombord på D/S "Kong Harald" tilfeldigvis kjent med Arne Sørensen til hvem hun forega at hun skulde til Bergen for å hjelpe noen gutter over til England. Sørensen som var en god nordmann, ble interessert i dette og hun brakte ham i forbindelse med Rinnan og han ble negativ kontakt for Rinnan. I juni - juli s.a. besøkte tiltalte nr.7, Inga Lerfald, Tromsø etter oppdrag fra Rinnan og hentet rapport fra Sørensen, som satte henne i forbindelse med Torstein Nilsen, og gjennom disse to kom Rinnan i forbindelse med andre gode nordmenn i Troms som arbeidet i motstandsbevegelsen. I august s.a. var tiltalte nr.5, Aksel Mære, etter oppdrag av Rinnan i Tromsø for å utbetale penger til de negative kontakter Sørensen og Nilsen og motta rapport fra Sørensen. Mære reiste med Sørensen til Målselv og ble satt i forbindelse med løytnant Anton Moe som ledet en Mil.Org.gruppe. Mære forsøkte å utfritte Moe om våpenlagre. Flere av de negative kontakter besøkte Rinnan i Trondheim og hadde konferanser med ham hvorunder han spurte dem ut om deres virksomhet. Disse konferanser fant sted dels i Erling Skakkes gt.52 hos tiltalte nr.6, Kitty Grande, som gikk under dekknavnet Gerd Engan, og dels i Innherredsveien 125 hos tiltalte nr.8 , Olga Sørensen. Kitty Grande var tilstede ved flere høve og deltok i konferansene. Tiltalte Mære var også tilstede ved en konferanse. I september s.a. besøkte Kitty Grande Tromsø etter oppdrag av Rinnan. Ved sine samtaler med negative kontakter der søkte hun å skaffe opplysninger om motstandsbevegelsen og søkte i forbindelse med samtaler om sanitetsmateriell å få kontakt med forskjellige leger. Hun hentet 3 av de negative kontakter, Sørensen, Moe og forfatteren Lars Berg til Trondheim til konferanse med Rinnan.

Det lyktes etterhvert Rinnan ved denne virksomhet og ved sin virksomhet under post 4 å få kontakt med eller kjennskap til nordmenn som hadde ledende stillinger i en forgrenet militærorganisasjon, dels Mil.Org.grupper og dels grupper som arbeidet til støtte av hemmelige radiosendere, således en sjømilitær etterretningsgruppe.

På grunnlag av opplysninger nevnt under denne og foregående post fra tiltalte, foretok det tyske sikkerhetspoliti i november - desember s.a. ca. 70 arrestasjoner. Flere av de arresterte satt i langvarig fangenskap. Blandt de arresterte var løytnant Moe og fenrik Johan Arntzen og forfatteren Lars Berg, som alle satt fanget til kapitulasjonen. Alf Knutsen som ledet en militærgruppe i Svolvær måtte flykte til Sverige. Følgen av tiltaltes og hans agenters virksomhet var at de hemmelige militærgrupper ble hemmet i sitt arbeid og en sjømilitær etterretnings gruppe revet opp.

Post 6. (Viknasaken.)

I årene 1942-44 utførte tiltalte selv og gjennom sine agenter et kontinuerlig arbeid for å avsløre og bringe under sin kontroll det hemmelige patriotiske arbeid som foregikk i Nærøy og Vikna. Det lyktes tiltalte gjennom sin avdøde agent Ivar Grande i 1942 å føre bak lyset og oppnå negativ kontakt med en rekke nordmenn som arbeidet med hemmelige militærorganisasjoner og annet patriotisk arbeid. Dette gjelder således Rudolf Rosten, dennes bror Johannes Rosten og Torvald Moe. Moe arbeidet etter oppdrag fra de norske militære myndigheter med oppbygningen av en Mil.Org. gruppe og med militært etterretningsvesen. Disse og en rekke andre samarbeidet således i god tro med Rinnan og hans agenter som derved fikk opplysninger om motstandsbevegelsen i disse distrikter. Kontaktene ble opprettholdt ved reiser og konferanser. Tiltalte nr.l3, Karin Dillner Olsson, oppsøkte således Johannes Rosten høsten 1942 og hentet ham til konferanse med Rinnan i Trondheim. En annen negativ kontakt, Odin Hagen, Rørvik, oppsøkte hun like før jul s.a. for å hente rapport fra ham til Ivar Grande. Hun spurte ham ut om hans kjennskap til våpenlagre, uten dog å få noen opplysninger av ham.

Torvald Moe ble 15. januar 1943 arrestert av tyskerne og tiltalte nr.10, Østnes, som dengang ikke tilhørte Rinnan-banden, uten foranledning av Rinnan som ønsket å drive spillet med de negative kontakter videre og som derfor ikke hadde funnet det opportunt å gå til arrestasjoner på det daværende tidspunkt. Moe ble under forhøret som fant sted i Misjonshotellet i Trondheim, mishandlet av det tyske sikkerhetspoliti. For å kunne drive sitt spill videre med de negative kontakter og samtidig styrke tilliten til seg selv og sine folk lot Rinnan etter avtale med sikkerhetspolitiet, arrangere en fingert befrielse av Moe, idet han lot sine folk "overfalle" den bil som brakte Moe fra Misjonshotellet til fengslet i Trondheim. De tyske voktere ble tilsynelatende slått ned under skuddveksling og Moe ble ført over i en annen bil og ble ført til Rinnans leilighet i Brattørgaten nr.12. Noen dager senere ble han overført til Prinsens gt.nr.16 hvor Moe ca. 1 uke bodde sammen med tiltalte nr.5, Mære, som hadde som oppgave å passe på Moe i tilfelle denne skulle få noen mistanke. Deretter lot Rinnan ham transportere over til Sverige. Det var tiltalte nr.2, Aalberg, som kjørte bilen med Moe til Selbu og tiltalte nr.5, Mære, var med under kjøreturen. Moes hustru og barn ble også av Rinnan transportert til Sverige. Tiltalte Aalberg kjørte bilen fra Namsos og et stykke på vei.

Den fingerte befrielse skapte hos Moe absolutt tillit til Rinnan og hans organisasjon og mens han var i "dekning" hos Rinnan hadde han en rekke samtaler med denne og han lot Rinnan få alle de opplysninger han satt inne med om sin organisasjon. Han pekte også ut for Rinnan som sin ettermann Herlaug Sivertsen og skrev anbefalingsbrev for Rinnan til flere av sine kontakter. Flere av disse hadde møter med Moe og Rinnan i Trondheim og Moe berettet selv om sine opplevelser. Det ble avtalt at Moe skulle skaffe Rinnan kontakter ved Den norske legasjon i Stockholm. Samtidig var Rinnan imidlertid oppmerksom på at han kunne bli avslørt og de negative kontakter ble forberedt på at det kunne bli sendt advarsler mot ham, og at de ikke måtte ta hensyn til disse. Da advarslene kom ble disse derfor uten virkning.

Moes befrielse og reise styrket ytterligere Rinnans stilling i forhold til de negative kontakter og i de følgende to år opprettholdt han selv og gjennom sine agenter kontakten med dem og holdt seg derved til enhver tid godt underrettet om meget av det patriotiske arbeid som foregikk i de særlig på denne tid strategisk sett ytterst viktige kystdistrikter i Ytre Damdal. I dette øyemed foretok hans agenter en rekke reiser og besøkte kontaktene, fikk opplysninger av dem og arrangerte møter i Trondheim. Dette gjelder således de tiltalte Åalberg, Mære, Inga Lerfald, Wiik, Urstrømmen, Grøtte, Hofstad, Bergeen, Sevaldsen og Rønning. De tiltalte Kitty Grande og Olga Sørensen stilte sine leiligheter i Trondheim til disposisjon til konferanser.

I september 1944 besluttet tyskerne seg til å gå til aksjon i Nærøy og Vikna og i første halvdel av måneden ble der foretatt en aksjon, hvorunder der ble arrestert ca. 60 personer, vesentlig på grunnlag av de opplysninger som var skaffet fram av tiltalte og hans agenter. Rinnan deltok ikke personlig i aksjonen, men han avga 7-8 av sine folk som aksjonsmenn. Det er dog ikke bevist at noen av de tiltalte var blant disse. Flere av de arresterte satt som fanger helt til tyskernes kapitulasjon. Noen av fangene ble underkastet mishandling under forhørene, se Lauritz Aasenhus B post 38, Isak Laugen B post 37 og Bjørn Holm, B post 35.

Bjørn Holm hadde samarbeidet med Torvald Moe med våpensendinger. Han ble arrestert 8/9.1944, og på grunnlag av den forklaring som ble avpresset ham under det pinlige forhør dannet Rinnan seg den oppfatning at tre fiskere fra Vikna, Harald Henrikø, Paul Nygård og Johan Kjønsø hadde hatt befatning med eller kjennskap til smugling av våpen fra England og at Henrikø hadde kjennskap til hvor våpnene var. Rinnan forela opplysningene for det tyske sikkerhetspoliti, som besluttet at der skulle startes en ny rassia i Vikna og Rinnan fikk til oppgave å sørge for at våpnene ble funnet. Denne aksjon begynte med at M/K "Rusken" ble sendt fra Trondheim onsdag 20. september med tyskeren Dudeck som leder og de tiltalte Erstad og Birger Olsen som hjelpere, De var i sivilt antrekk, men utstyrt med pistoler. Dudeck hadde ordre om å arrestere de tre fiskere så ubemerket som mulig. Rinnans folk ble ikke på forhånd satt inn i at der skulle foretas arrestasjoner. Fartøyet ankom til Henrikø i Vikna den følgende dag. De tre fiskere ble arrestert og dessuten ytterligere tre menn av befolkningen. Både Olsen og Erstad var med på arrestasjonene. Olsen derunder også som tolk. De holdt begge vakt over fangene da de deretter ble ført med fartøyet til Rørvik, hvor de ankom natten til 22. september (fredag). Dudeck foretok foreløpig forhør over fangene, hvorunder Olsen fungerte som tolk. En av fangene Paul Nygård og Kyrre Henrikø ble herunder slått av Dudeck med en stålkølle. Erstad holdt også i Rørvik vakt over fangene en kort tid inntil der ble etablert vaktordning.

Hovedstyrken kom til Rørvik via Namsos natten til 23. september (lørdag). Den besto av tyskeren Hamm med endel "Schutzpolizei" og Rinnan sammen med de tiltalte Hofstad, Grøtte og Rønning, og de avdøde agenter Dolmen og Hoff. Tiltalte og hans agenter var vepnet og iført tyske uniformer. Bjørn Holm var brakt med som fange. I løpet av lørdagen og den følgende natt ble Henrikø, Nygård og Kjønsø etter tur underkastet hyppige forhør, hvorunder de ble misshandlet, se nærmere herom C post 8 og B postene 34 og 36.

Nygård og særlig Henrikø ble mishandlet på det groveste, slått med gummibatoner på kroppen og sparket. Rinnan deltok i denne mishandling ved å slå. Nygård forsøkte i fortvilelsen å hoppe ut gjennom vinduet, men ble hindret. Det er bevist at Hofstad var tilstede i hvertfall under mishandlingen av Kjønsø, og at Hofstad, Grøtte og Rønning skiftevis med tyskerne holdt vakt over fangene i det rommet hvor de oppholdt seg, når de ikke var inne til forhør som foregikk i et annet rom. Birger Olsen deltok også delvis i vaktholdet over fangene. Det er på det rene at ingen av de tre fiskere hadde noe kjennskap til noe våpenlager, men etter de uttalelser som ble avpresset fangene under torturen, mente Rinnan fremdeles at Henrikø hadde kjennskap til et våpenlager, og han besluttet derfor å dra ut til Ytre Vikna for at Henrikø kunne påvise lageret.

Søndag 24.september dro derfor M/K "Rusken" med samtlige ombord ut til Ytre Vikna. Ombord var således tyskerne Hamm, Dudeck, 2 SD-offiserer, endel telegrafister, ca. 40 mann fra "Schutzpolizei" og Rinnan og hans folk. De brakte med de 5 fanger som var sterkt medtatt, særlig Henrikø og Nygård som måtte kjøres ombord på en håndvogn. Da man kom frem til Ytre Vikna ble det lett etter våpenlagret etter de anvisninger som ble avpresset Henrikø, men man fant ingen våpen og Henrikø kunne ikke påvise det. Hamm ga så crdre til at der på øyene skulle foretas arrestasjon av menn i alderen 16-65 år. Av disse skulle tas ut to mann som skulle stilles overfor Henrikø, og det skulle foreholdes ham at hvis han ikke oppga våpenlageret skulle disse to skytes. Denne ordre ble utført av Rinnan som sammen med sine folk Dolmen og Hoff og de tiltalte Hofstad, Grøtte og Rønning deltok i arrestasjonene. Det er dog ikke bevist at de tre sistnevnte hadde noe kjennskap til at noen av fangene skulle skytes. Det ble arrestert ialt ca. 20 mann. Rinnan lot Dolmen plukke ut to, nemlig fiskerne Berge og Bugge Langø, far og sønn. Sammen med Dolmen og Hoff tok han disse og Henrikø med avsides på en øy. Han gjorde gislene og Henrikø oppmerksom på situasjonen, og da Henrikø på fornyet oppfordring fremdeles ikke kunne påvise det angivelige våpenlager, men forsikret at han intet kunne fortelle, ga han Dolmen og Hoff ordre om å skyte Berge og Bugge Lange, og Dolmen og Hoff skjøt dem med maskinpistoler. Henrikø var således tilstede under eksekusjonen. Deretter ble likene av de to fiskere tatt i en robåt og senket i sjøen av Hoff og Dolmen, mens Hofstad og Grøtte rodde båten. Rønning var også med i båten.

Deretter gikk "Rusken" til Namsos med alle fanger ombord. I Namsos foretokes ytterligere noen arrestasjoner. Ifølge Rinnans oppgave som retten legger tilgrunn ble ialt arrestert ca. 40 mennesker. Henrikøs tilstand var nu ytterligere forverret og både Nygård og han var gjennomvåt etter turen iland på øyene. Aksjonsstyrken oppløstes idet Rinnan og noen andre dro landeveien til Trondheim, mens "Rusken" gikk dit med fangene ombord. De tiltalte Hofstad, Grøtte, Olsen og Erstad fulgte med fartøyet og gjorde tjeneste som vaktmenn over fangene. "Rusken" kom til Trondheim den 25. september og fangene ble anbrakt i Misjonshotellet, hvor Harald Henrikø på grunn av den utståtte mishandling avgikk ved døden den 29. september etter å ha lidt de forferdeligste smerter.


Neste: 1. Henry Rinnan, pkt. A post 7 >>>


 
 
Foto frå rettssaka: Brukt med løyve frå Trøndelag Folkemuseum, Schrødersamlingen ©.
Portrettfoto (med få unntak): Landssvikarkivet, Trondheim Politikammer.
Odd Ivan Bjerkan
Per Asbjørn Erstad
Morten Mortensen
Ingebrigt Østness


Odd Urstrømmen
Olga Marie Sørensen
Svein Syvertsen

Ragnhild Strøm

Solveig Kleve
Egil Sivertsen
Ingvar Aalberg
Bjarne Jenshus
Harry Rønning
Gunlaug Dundas

Sigurd Rivrud
Ingrid Eldøen
Kitty Grande
Gisle Rinnan
Kristian Randahl
Karin Dillner Olsson
Birger Olsen
Henry Rinnan
Alf Nilsen Aune
Aksel Mære
Karl Dolmen
Osvald Lyngstad
Per Wiik
Inga Lerfald
Ruth Rognes
Henry Skjelstad
Arne Aagren
Ingeborg Schjevik
Ole Rygh
Hans Berg Svendsen
Martin Haugan
Dyre Wisløff Halse
Hans Egeberg
Harald Grøtte
Arne Eldøen
Ivar Grande
Johannes Karlsen
Rolf Sevaldsen
Rolf Rinnan
Kåre Martinsen
Per Bergeen
Trond Kvaale


Olaus Salberg Hamrum
Harry Hofstad
1: Henry Rinnan 2: Ingvar Aalberg 3: Bjarne Jenshus 4: Ragnhild Strøm 5: Aksel Mære 6: Kitty Grande 7: Inga Lerfald 11: Harry Rønning 12: Olaus Salberg Hamrum 13: Karin Dillner Olsson 14: Odd Urstrømmen 15: Osvald Lyngstad 16: Per Wiik 17: Birger Olsen 20: Solveig Kleve 21: Alf Nilsen Aune 22=Kåre Martinsen 23:Kristian Randal 24: Harald Grøtte 25: Trond Kvaale 26: Rolf Sevaldsen 27: Odd Ivan Bjerkan 28: Per Asbjørn Erstad