Olaus Salberg Hamrum
Johannes Karlsen

Rolf Sevaldsen
Per Bergeen
Gisle Rinnan
Harry Rønning

Ingeborg Schjevik
Solveig Kleve
Ivar Grande
Henry Skjelstad
Hans Egeberg
Arne Eldøen
Bjarne Jenshus
Rolf Rinnan
Ingrid Eldøen
Ruth Rognes
Aksel Mære
Kitty Grande
Gunlaug Dundas
Trond Kvaale
Inga Lerfald

Ingebrigt Østness
Ole Rygh
Harald Grøtte

Kåre Martinsen
Dyre Wisløff Halse
Karin Dillner Olsson
Kristian Randahl
Martin Haugan
Henry Rinnan
Sigurd Rivrud
Harry Hofstad

Olga Marie Sørensen
Ingvar Aalberg
Per Asbjørn Erstad
Per Wiik
Egil Sivertsen
Hans Berg Svendsen

Ragnhild Strøm
Svein Syvertsen
Birger Olsen
Karl Dolmen
Odd Urstrømmen
Osvald Lyngstad

Arne Aagren
Odd Ivan Bjerkan
Morten Mortensen
Alf Nilsen Aune

Rinnanbanden

Medlemmar
Andre aktørar
Geografi
Historie
Dommen

Kjelder

«Hvad enhver
NS-mann bør vite»


Ansvarlig for sida:
Idar Lind


Dommen, nr. 1. Henry Oliver Rinnan

Den største rettssaka mot medlemmar av Rinnanbanden starta 30. april 1946. Dommen over dei 30 fall 20. og 21. september.


Førre: <<< Innleiing   ---   Neste: 1. Henry Rinnan, pkt. A post 3 >>>

Tiltalte nr. 1,
Henry Oliver Rinnan,
er født 14. mai 1915 i Levanger av norske, gifte foreldre. Hans far var skomaker. Hen har gått gjennom folkeskolen, men har ingen ytterligere utdannelse, har vært bosatt i Levanger, giftet seg i 1936 og har hustru og tre barn i alderen 1 - 8 år å forsørge. Han har angivelig vært fritrukket for militærtjeneste og er tidligere ustraffet. Han er uformuende og har før krigen hatt arbeide som sjafør og bilselger. Etter hva han selv har forklart meldte han seg til hæren ved krigsutbruddet i 1940 og var med under krigsoperasjonene i Nord-Trøndelag til disse opphørte.

Ved tiltalebeslutning av 14/2. 1946 og tillegg til denne av 19/4. s. a. er han satt under tiltale etter straffelovens § 86 jfr. prov. anordning av 3/10. 1941 og lov av 6/7. 1945 nr.3, etter straffelovens § 229 jfr. § 232 og etter § 233 jfr. prov. anordning av 22/1. 1942 og lov av 6/7. 1945 nr. 3

Lagmannsretten finner bevist:

Tiltalte reiste etter avslutningen av krigsoperasjonene til Trondheim, hvor han fikk post hos Ernst Parow, som kjøpte inn biler for tyskerne. Under et selskap hos Parow 24/6. 1940 ble Rinnan kjent med tyskeren Stubs som var knyttet til det tyske etterretningsvesen. Dette resulterte i ot Rinnan tok tjeneste hos det tyske sikkerhetspoliti i Trondheim hvor han fra 27/6. 1940 hadde ansettelse med en lønn av 400 kroner pr. måned. Hans hovedoppgae var til å begynne med å hjelpe tyskerne med å finne fram de våpen som norske tropper hadde skult etter kampenes opphør. Han reiste rundt i Møre og Trøndelag og da hans forbindelse med det tyske sikkerhetspoliti var en hemmelighet og ingen fattet mistanke til ham, greide han å skaffe seg kjennskap til skjulte våpenlagre, som han så ga sikkerhetspolitiet underretning om. Det kvantum våpen som på denne måte falt i tyskernes hender utgjør ifølge hans eget anslag ca. 800 armegeværer, 24 maskingeværer og 15 mitraljøser. Samtidig leverte også tiltalte til sikkerhetspolitiet rapporter og opplysninger om alminnelige politiske forhold i Trøndelag og Møre. Som følge av tiltaltes rapporter ble tre brødre Adolf, Georg og Herberth Grüner fra Molde arrestert visstnok i 1941 for å ha hatt våpenlagre, og ble holdt i tysk fangenskap til i 1943.

I juli 1941 meldte tiltalte seg til tysk frontinnsats i Waffen SS. Han kom imidlertid ikke til å delta som soldat, idet han ble inntatt som etterretningsaspirant. Hen sorterte som sådan under Waffen SS og fikk en lønn av 355 kroner pr. måned. Hans første oppgave var å skaffe opplysninger om den hemmelige patriotiske virksomhet i Norge. Fra januar 1942 begynte han å ta underagenter i sin tjeneste og han bygget da opp en etterretningsorganisasjon som fra mars måned 1942 ble fast knyttet til det tyske sikkerhetspoliti i Trondheim under betegnelsen "Sonderabteilung Lola". Tiltalte bar fra sommeren 1944 uniform som "Untersturmführer". Han lot stadig verve nye agenter, slik at avdelingen da den var på sitt høydepunkt talte ca. 60 kvinnelige og mannlige agenter. Tiltalte hadde av sikkerhetspolitiet fast lønn som i årenes løp steg fra kr. 470.- til kr. 1000.- pr. måned. Til bestridelse av utgifter forøvrig stillet sikkerhetspolitiet runde summer til hans rådighet. Hans lønningsbudsjett utgjorde til slutt henimot kr. 300.000.- pr. år.

Sonderabteilung Lola hadde til oppgave å skaffe det tyske sikkerhetspoliti opplysninger om hemmelig patriotisk arbeid av enhver art som foregikk i Norge under okkupasjonen, og å hjelpe sikkerhetspolitiet, når det gjaldt å bringe de "illegale" grupper og deres organisasjoner under kontroll og ødelegge deres virksomhet. Avdelingens arbeidsområde omfattet hele landet, men fortrinsvis Møre, Trøndelag og Nordland. Tiltalte var underordnet sikkerhetspolitiet i Trondheim. Tiltaltes oppgaver var opprinnelig av rent etterretningsmessige karakter og han hadde aldri noen generell fullmakt til å gå til aksjoner, arrestere og foreta forhør. Etter hvert som hans virksomhet tiltok i omfang ble han i enkelte tilfeller bemyndiget til å foreta arrestasjoner og å avholde forhør og leilighetsvis pålagt å delta i tyskernes aksjoner og rassiaer eller å avgi aksjonsmenn til bruk for tyskerne. Etter det som er opplyst må man anta at grensene for tiltaltes fullmakt fra tyskerne etter hvert er blitt mer flytende, og da sikkerhetspolitiet ikke har kunnet undvære tiltaltes hjelp har det sett gjennom fingrene med tiltaltes overskridlser av sine beføyelser.

Tiltaltes vesentlige arbeid har vært å organisere og administrere sin betydelige spionasjevirksomhet. Han har ledet forhørene, leilighetsvis aksjonene og har også selv personlig deltatt i en lang rekke av de torturhandlinger som har vært forøvet under disse forhør. Som redskaper i sin virksomhet har tiltalte hatt en rekke betalte agenter. Alle de tiltalte med unntak av nr. 8 Olga Sørensen og nr. 29 Gunnlaug Dundas har kortere eller lengere tid vært knyttet til hans virksomhet som agenter, nr. 3 Bjarne Jenshus dog egentlig forut for stiftelsen av Lola under den såkalte Ålesundsak. Det kan her nevnes at flere av tiltaltes mest virksomme og betrodde agenter og hvis navn går igjen i de handlinger som er beskrevet i saken, er avgått ved døden. Dette gjelder således Ivar Grande, som var tiltaltes nestkommanderende. Han ble skutt 11/12 1944. Petter Dolmen som senere var nestkommanderende døde for egen hånd 9/5. 1945. En annen agent Finn Hoff døde 1/1. 1945. også for egen hånd.

De fleste av tiltaltes agenter foretok reiser som spioner og provokatører, hvormed her menes at de under foregivende av å være norske patrioter og ved ofte å utgi seg for å representere Hjemmefronten søkte planmessig å komme i kontakt med gode nordmenn og forledet disse til i god tro å gi seg opplysninger om "illegale forhold" og å samarbeide med seg, de såkalte negative kontakter. I tilsvarende betydning brukes da her uttrykkene "negative grupper" og negative organisasjoner" om de grupper og organisasjoner som tiltalte og hans agenter lot bygge opp og som arbeidet i god tro, men under kontroll av tiltalte. Tiltalte og hans agenter opptrådte regelmessig under falske navn og med falske papirer. De var på sine reiser ofte forsynt med "illegale" aviser og grammofonplater med taler av Kongen, norske regjeringsmedlemmer og fremtredende allierte statsmenn. Det forekom også at de hadde med engelsk tobakk og skotsk whisky. For å skape eller styrke tilliten ble disse ting delt ut til de patrioter som det gjalt å overliste. Det hendte også at agentene i samme hensikt demonstrerte engelske håndvåpen, og at de lovet å skaffe radiosendere som de søkte å anbringe hos norske patrioter for derved å få innpass i den norske eller allierte etterretningstjeneste. Gjennom de negative kontakter, grupper og organisasjoner søkte tiltalte å holde seg underrettet om det patriotiske arbeid som foregikk i vedkommende distrikt, søkte derigjennom å få innpass og innblikk i ekte organisasjoner og å vinne kontroll over dette arbeid og til beleilige tidspunkter å arrangere rassiaer og arrestasjoner.

Det vil ofte være vanskelig eller umulig å se de foretatte opprullinger av patriotiske organisasjoner som et resultet av en enkelt agents virksomhet eller å påvise hvilken betydning den enkelte provokasjon har for resultatet. Provokasjons- og spionasjearbeid er ofte et mosaikkarbeid hvor den enkelte agents virke går inn som et ledd i en komplisert sammenheng, hvis årsaksforbindlelser ikke er lett å følge. Resultatet vil også ofte være en frukt av tiltaltes og sikkerhetspolitiets samlede virke. Ofte vil den enkelte agents reise for en overfladisk betraktning synes resultatløs. Det har ikke lyktes agenter å få knyttet kontakt med vedkommende person eller den besøkte negative kontakt har ingen opplysninger kunnet gi. Ofte vil Rinnan imidlertid også av en slik negativ rapport ha kunnet trekke visse slutninger av betydning for sitt virke i distriktet.

Tiltalte og flere av hans agenter deltok ofte som vepnete aksjonsmenn under de rassiaer som tyskerne holdt og de medvirket under en rekke av de arrestasjoner som tyskerne foretok. Flere ganger fikk tiltalte norske patrioter lokket i bakhold for deretter å la dem arrestere.

Videre deltok tiltalte i eller lot selv avholde et betydelig antall forhør over norske patrioter og et karakteristisk trekk ved mesteparten av disse forhør var at tiltalte mishandlet fangene tildels grovt, for å presse dem til å gi opplysninger som var av interesse for fienden. Dette har vært det vesentlige motiv ved alle de tilfeller av mishandling under forhør som nedenfor skal bli behandlet i detalj.

En flerhet av tiltaltes agenter således flere av de medtiltalte var innregistrert hos S. D. i Trondheim og Berlin, de hadde sitt agentnummer hos S. D.. Tiltalte og hans aksjonsmenn utgjorde en fullt vepnet avdeling av S. D. under aksjoner anvendte de ofte S.D.- uniformer og var med en invasjon for øye inkorporert i S. D.'s vepnete styrker. Det er dog ikke bevist at de har hatt kjennskap til det sistnevnte forhold. Tiltalte hadde kvarter i Trondheim fra mars 1942 til januar - februar 1943 i Brattørgaten 12 b og i Fjordgaten 19, deretter i Gamle Åsvei 48 til mars 1943, i Prinsens gate 36 til september s. a. og fra sistnevnte tidspunkt og til kapitulasjonen i Jonsvannsveien 46 i Strinda. Det sistnevnte hovedkvarter, likesom også hans privatbolig i Landstads vei 1 var til enhver tid under vepnet bevoktning av tiltaltes agenter. Mesteparten av de forhør tiltalte holdt fant sted i Jonsvannsveien 46. De agenter som var ansatt hos tiltalte med fast lønn måtte daglig stå til tjeneste og melde seg for å motta ordre fra sjefen eller dennes nestkommanderende. De måtte påta seg de oppgaver som de ble pålagt.

Tiltalte forlangte av sine agenter absolut lydighet, og tegn på svikt ble ofte møtt med strenge forholdsregler, innesperring av den upålitelige eller døden. Som det vil gå fram av det følgende har man flere eksempler på at tiltalte har latt "likvidere" agenter som han hadde mistanke om ville svikte ham.

Ved tiltaltes og hans agenters virksomhet ble en lang rekke patriotiske organisasjoner og grupper avslørt og opprevet, i flere tilfeller fullstendig opprullet og den norske og allierte etterretningstjeneste ved rordsjøkysten ble alvorlig hemmet med uberegnelige og skadelige følger for de sjømilitære operasjoner og konvoitjenesten langs de nordlige ruter. Tiltaltes kanskje viktigste operasjonsfelt var kystdistriktene utenfor Trøndelagsfylkene og Nordland, som var av den største strategiske betydning fer tyskernes sjøkrigsførsel, særlig etter at betydelige enheter av den tyske flåte var stasjonert i disse farvann. Omkring årsskiftet 1942-43 var Trondheim flåtestasjon for den tyske høysjøflåte. Ved tiltaltes og hans agenters hjelp lyktes det tyskerne å sette ut av funksjon en rekke norske radiostasjoner med tilhørende etterretningsgrupper. Særlig kan her fremkheves Onøy og Lurøy-aksjonen, se nedenfor A post 15, en aksjon som vesentlig var en frukt av tiltaltes og hans agenters virke og som kan karakteriseres som en av tyskernes mest virkningsfulle aksjoner. Videre ble norske og allierte commandostyrker og hjemmestyrker i høy grad forstyrret i sitt arbeid. Det samme gjelder hjemmefrontarbeidet i sin helhet. Ytre Namdal var i den grad gjennomvevet av tiltaltes negative organisasjoner og kontakter at det i lang tid var rådløst å sette igang noe organisert hjemmefrontarbeid. Ifølge tiltalen ble som en direkte følge av tiltaltes virksomhet over 1000 nordmenn fengslet, et betydelig antall torturert og minst 80 mistet livet. Tiltalte har selv under hovedforhandlingen erklært at denne beregning ikke er overdrevet, og retten antar den må kunne legges tilgrunn når man ser det hele som et resultat av tiltaltes virksomhet enten alene eller sammen med sikkerhetspolitiet. For sine fortjenester av den tyske krigsførsel ble tiltalte tildelt Kriegsverdienstkreutz kl. 2 og ble også innstilt til Kriegsverdienstkreutz kl. 1. Like før kapitulasjonen ble han tildelt jernkorset av 1ste klasse.

I det enkelte finner Lagmannsretten følgende bevist om tiltalte Rinnans virksomhet.

A.

Post 1 (Fiskviksaken).

Ettersommeren og høsten 1941 arbeidet tiltalte som spion og provokatør for å avsløre det hemmelige patriotiske arbeid som ble utført i Trondheim av en gruppe som besto av ledende folk i det kommunistiske parti. Ved å utgi seg som Fiskvik, bror av en kjent kommunist fra Verdal, og ved å foregi at han var interessert i arbeidet for frigjøringen av landet, lykkes det ham å vinne tiltro og få innpass, og gjennom arbeidet i gruppens distribusjonsapparat for illegale skrifter fikk han godt kjennskap til dens organisasjon og medlemskap. De opplysninger han skaffet seg overbragte han til det tyske sikkerhetspoliti, og som en direkte følge herav lot sikkerhetspolitiet i oktober og november 1941 holde rassiaer i Trondheim hvorunder ble arrestert 56 patrioter, hvorav 36 satt fengslet til kapitulasjonen. To av dem, Frithjof Holthe og Karl Langli døde under fangenskapet.

Post 2. (Ålesundssaken).

I slutten av året 1941 fikk Rinnan av sikkerhetspolitiet til oppgave å søke å avsløre den båttrafikk som norske patrioter i Ålesund opprettholdt med England. Han gjorde i den anledning henvendelse til tiltalte nr.2, Aalberg, tiltalte nr. 3, Jenshus og tiltalte nr.4, Ragnhild Strøm, som alle tre erklærte seg villig til å hjelpe ham med dette. Ragnhild Strøm skulle passe telefonen og ta imot beskjeder. I begynnelsen av februar 1942 dro de alle fire til Ålesund etter at Aalberg allerede i Trondheim hadde gjort henvendelse til en ung mann, Kåre Uri, som Rinnan ga anvisning på og som innlot seg med Aalberg i tillit til hans uttalelse om at han av patriotiske grunner (Aalberg) var interessert i å dra til England. Gjennom Kåre Uri kom Aalberg og Jenshus i forbindelse med flere nordmenn som hadde planer om å dra til England for å stille seg til tjeneste for Den norske regjering. De tiltalte utga seg for å være gode patrioter og ble godtatt som sådanne. De oppholdt seg i Ålesund ca. 3 uker og bodde de siste 3 døgn i "dekning" hos en av sine kontakter. De ga herunder Rinnan rapporter om alle de planer for Englandsferden som de kom undervær med og de personer som var implisert. Ragnhild Strøm som formidlet forbindelsen mellom angiverne og rinnan overbragte de skriftlige rapporter, ca. 10-15 alt, til Rinnan og noen muntlige beskjeder om sammenkomster mellom angiverne og ham. Den 21. februar (1942) ga aalberg og Jenshus Rinnan underretning om at Englandsfarerne antagelig skulle finne sted samme natt. Ifølge avtalen mellom disse og rinnan skulle da samtlige Englandsfarere bli arrestert straks de var gått ombord. Det tyske sikkerhetspoliti satte vakt rundt huset hvor aalberg og Jenshus var i "dekning" og det var da meningen å oppta forfølgelsen når bilene med Englandsfarerne forlot huset. Imidlertid klikket arrangementet slik at forfølgelsen mislyktes. Englandsfarerne kom ombord i skøyten og Aalberg og Jenshus måtte bli med. Det tyske sikkerhetspolitilot så sette igang en energisk ettersøkning etter båten. Der ble brukt biler og båter og den neste dag også fly. Rinnan deltok i ettersøkningen, som var forgjeves- Det ble også satt igang arrestasjoner, hvorunder ca. 20 perosner ble arrestert, delvis på grunnlag av de opplysninger som Rinnan hadde gitt sikkerhetspolitiet.

Englandsfarernes plan var at den skøyten de var gått ombord i skulle møte et annet større fartøy ute i øygarden og dette skulle bringe dem til Skotland. På grunn av et uhell møttes ikke båtene slik at reisen måtte oppgis. Det lyktes Aalberg og Jenshus å komme seg iland etter ca. 2 døgns opphold i skøyten. De ga Rinnan underretning om situasjonen og der ble da av Rinnan sammen med tyskerne satt igang en ny ettersøkning etter skøyten ved hjelp av to båter og Aalberg og Jenshus var da med som veivisere.

Det lyktes å finne skøyten med Englandsfarerne og alle ombordværende 23 personer ble arrestert. En av disse, oberstløytnant Dannevig, forulykket eller ble drept like etter arrestasjonen. Etter hva Rinnan har opplyst ble han drept av tyskerne under et forhør. 18 av de arresterte ble skutt av tyskerne på Grini 30. april 1942 som gisler ianledning av at to tyske Gestapomenn var drept under et sammenstøt med to nordmenn utsendt fra England. De øvrige fanger satt fengslet i lengere eller kortere tid. En av de arresterte ble av tyskerne overtalt til å ta tjeneste hos Sikkerhetspolitiet. En annen av de arresterte, Hans Ekornes, ble under forhøret slått av tyskerne, og ble senere skutt av dem under unntakelsestilstanden 7. oktober 1942.


Neste: 1. Henry Rinnan, pkt. A post 3 >>>


 
 
Foto frå rettssaka: Brukt med løyve frå Trøndelag Folkemuseum, Schrødersamlingen ©.
Portrettfoto (med få unntak): Landssvikarkivet, Trondheim Politikammer.
Alf Nilsen Aune
Morten Mortensen
Odd Ivan Bjerkan
Arne Aagren

Osvald Lyngstad
Odd Urstrømmen
Karl Dolmen
Birger Olsen
Svein Syvertsen
Ragnhild Strøm

Hans Berg Svendsen
Egil Sivertsen
Per Wiik
Per Asbjørn Erstad
Ingvar Aalberg
Olga Marie Sørensen

Harry Hofstad
Sigurd Rivrud
Henry Rinnan
Martin Haugan
Kristian Randahl
Karin Dillner Olsson
Dyre Wisløff Halse
Kåre Martinsen

Harald Grøtte
Ole Rygh
Ingebrigt Østness

Inga Lerfald
Trond Kvaale
Gunlaug Dundas
Kitty Grande
Aksel Mære
Ruth Rognes
Ingrid Eldøen
Rolf Rinnan
Bjarne Jenshus
Arne Eldøen
Hans Egeberg
Henry Skjelstad
Ivar Grande
Solveig Kleve
Ingeborg Schjevik

Harry Rønning
Gisle Rinnan
Per Bergeen
Rolf Sevaldsen

Johannes Karlsen
Olaus Salberg Hamrum
1: Henry Rinnan 2: Ingvar Aalberg 3: Bjarne Jenshus 4: Ragnhild Strøm 5: Aksel Mære 6: Kitty Grande 7: Inga Lerfald 11: Harry Rønning 12: Olaus Salberg Hamrum 13: Karin Dillner Olsson 14: Odd Urstrømmen 15: Osvald Lyngstad 16: Per Wiik 17: Birger Olsen 20: Solveig Kleve 21: Alf Nilsen Aune 22=Kåre Martinsen 23:Kristian Randal 24: Harald Grøtte 25: Trond Kvaale 26: Rolf Sevaldsen 27: Odd Ivan Bjerkan 28: Per Asbjørn Erstad