Sigurd Rivrud
Kitty Grande
Martin Haugan
Henry Rinnan

Inga Lerfald
Gisle Rinnan
Odd Urstrømmen
Aksel Mære

Hans Egeberg
Osvald Lyngstad
Rolf Sevaldsen
Birger Olsen
Arne Eldøen
Ruth Rognes
Ingrid Eldøen
Morten Mortensen
Harry Rønning
Johannes Karlsen
Per Bergeen
Hans Berg Svendsen
Ivar Grande
Karl Dolmen
Ingeborg Schjevik
Arne Aagren
Egil Sivertsen
Harald Grøtte

Ingebrigt Østness
Olaus Salberg Hamrum
Kristian Randahl

Gunlaug Dundas
Rolf Rinnan
Harry Hofstad

Ole Rygh
Bjarne Jenshus

Per Asbjørn Erstad
Karin Dillner Olsson
Henry Skjelstad

Ragnhild Strøm
Trond Kvaale
Svein Syvertsen
Olga Marie Sørensen
Solveig Kleve
Per Wiik
Odd Ivan Bjerkan
Alf Nilsen Aune
Kåre Martinsen
Ingvar Aalberg
Dyre Wisløff Halse

Rinnanbanden

Medlemmar
Andre aktørar
Geografi
Historie
Dommen

Kjelder

«Hvad enhver
NS-mann bør vite»


Ansvarlig for sida:
Idar Lind


Dommen, nr. 1. Henry Oliver Rinnan

Den største rettssaka mot medlemmar av Rinnanbanden starta 30. april 1946. Dommen over dei 30 fall 20. og 21. september.


Førre: <<< 1. Henry Rinnan, post 3   ---   Neste: 1. Henry Rinnan, post 3 >>>

Post 7.

Høsten 1942 fikk tiltalte gjennom sine agenter og negative kontakter kjennskap til en hemmelig organisasjon i Namsos som bl.a. samlet militære opplysninger til bruk for den norske generalstab. Dette hadde til følge at ca. 20 av organisasjonens medlemmer i Namsos og Namdal, bl.a. h.r.advokat Christiansen, lensmann Flågan, distriktslæge Nissen-Meyer, lappefoged Ornes m.fl. måtte flykte til Sverige.

Post 8.

Gjennom sine agenter og negative kontakter fikk tiltalte høsten 1942 kjennskap til 2 "illegale" grupper i Trondheim som samlet militære opplysninger til bruk for den norske generalstab, og som gjennom radiosender og kurerruter sto i forbindelse med de lovlige norske myndigheter. Vesentlig på grunnlag av tiltaltes opplysninger lot det tyske sikkerhetspolit i januar-februar 1943 avholde ca. 20 å 30 arrestasjoner. Av de arresterte er minst 6, nemlig student Bjørn Eriksen, oberstløytnant Ullmann, ing. Erling Wist, ingeniør Knut Kuløy, kjøpmann Kristian Thaulow og ingeniør Per Sandvig senere avgått ved døden i tysk fangenskap. Student Bjørn Eriksen som satt i en nøkkelstilling ofret sitt liv ved å hoppe ut gjennom vinduet i Misjonshotellet for å undgå å gi opplysninger.

Post 9. (Thingstad-saken).

Denne sak er av tyskerne betegnet som den annen kommunistsak. Gjennom sitt arbeid med den ovenfor under post 1 omhandlede sak (Fiskviksaken) hadde tiltalte fått et omfattende kjennskap til en organisasjon som drev med hemmelig patriotisk arbeid i Trondheim. En rekke personer som tiltalte hadde rede på drev slikt arbeid, ble ikke arrestert ved den aksjon som ble satt igang av sikkerhetspolitiet høsten 1941, men tiltalte søkte å utspionere deres fortsatte virksomhet og ble også klar over at denne virksomhet fortsatte i betydelig omfang.

Etter at tiltalte var kommet i forbindelse med Rudolf Rosten (jfr. ovenfor under post 6) oppnådde han gjennom denne i november 1942 kontakt med personer som ledet organisert patriotisk virksomhet i Oslo. Denne organisasjon i Oslo hadde også forbindelser med organisasjoner i Trondheim som drev med spredning av aviser, militærøvelser m.v. Tiltalte oppsøkte i november 1942 personlig Rolf Olsen, o.r.sakfører Hans Cappelen og Ørnulf Egge i Oslo, og i de måneder som fulgte hadde tiltalte som utga seg for å representere en større patriotisk organisasjon i Trondheim flere ganger kontakt med organisasjonen i Oslo gjennom sine agenter bl.a. tiltalte nr.5, Mære, og agentene Grande og Hjulstad-Østby. Tiltalte bisto også Oslo-organisasjonen med å transportere 2 kvinnelige flyktninger over til Sverige hvorved han befestet tilliten til den organisasjon han angå å representere. Ved formidling av Oslo-organisasjonen oppnådde tiltalte gjennom sin agent Hjulstad-Østby kontakt med framtredende personer i Trondheims-organisasjonen.

På grunnlag av de opplysninger tiltalte gjennom denne virksomhet skaffet til veie og på grunnlag av opplysninger tiltalte satt inne med fra Fiskvik-saken, ble han klar over at urmaker Henry Thingstad inntok en ledende stilling i Trondheim-organisasjonen. Den 16. februar 1943 ble Thingstad av tiltaltes agent Harry Rønning under et påskudd lokket i et bakhold og arrestert. Deretter ble Thingstad underkastet langvarig forhør under grov mishandling i tiltaltes hovedkvarter Gamle Aasvei 48 og tvunget til å røpe navn på en rekke av sine medarbeidere, jfr. B post 1. På grunnlag av disse oppgaver satte tiltalte og andre tyske SD-folk de følgende dager igang omfattende arrestasjoner blant organisasjonens medlemmer. Ialt ble ca. 30 personer arrestert. Flere av de arresterte ble under forhør alvorlig mishandlet, dels av tyskerne, dels av tiltalte og hans folk, jfr. B post 3. Under de pinlige forhør som tiltalte holdt i Gamle Aasvei 48 gjorde bl.a. de tiltalte Johannes Karlsen og Rønning vakttjeneste, mens de tiltalte Aalberg og Mære tok del i arrestasjonene. Flere av organisasjonens medlemmer unnkom og måtte forlate landet. Gjennom arrestasjonene ble et samarbeid som var innledet mellom forskjellige motstandsorganisasjoner i Trondheim opprevet og organisasjonens fortsatte arbeide ble sterkt hemmet.

10 av de arresterte, Henry Thingstad, Godtfred Lervaag, Arvid Knutsen, Gustav Bergquist, Thorleif Dahl, Egil Mogstad, Odd Nilsen, Thorleif Olsen, Einar Trønsdal og Johan Flønes ble skutt av tyskerne 19. mai 1943, etter at de på forhånd den 4.mai 1943 var dømt til døden ved den tyske krigsrett etter en ren skinnforhandling. De tiltalte fikk ikke engang anledning til å forklare seg for krigsretten.

Post 10. (1ste Levanger-sak.)

Høsten 1942 fikk Rinnan kjennskap til at der foregikk "illegal" virksomhet i Levanger. I den anledning sendte han sin agent Johannes Karlsen til Levanger med oppdrag å oppnå kontakt med folk som drev denne virksomhet.

På grunnlag av de opplysninger som Rinnan skaffet tilveie bl.a. ved Johannes Karlsens rapporter, gikk det tyske sikkerhetspoliti til en rekke arrestasjoner den 4/3.1943 og senere utover våren, og en rekke av de arresterte satt fengslet til kapitulasjonen.

To av de fengslete, Gunnar Karlgård og Alf Brevik ble gjenstand for alvorlig mishandling av Rinnan og hans folk under fengselsoppholdet, se på B postene 5 og 6.

Postene 11 og 44 a.

Gjennom sine agenter og provokatører søkte tiltalte fra slutten av 1942 og i løpet av første halvdel av 1943 å utspionere det patriotiske arbeid som foregikk i Bergen. Gjennom Oskar Hogndal, se post 4, ble han kjent med Augusta Wennevold som var ansatt ombord i D/S "Kong Harald". Hun ble negativ kontakt for ham. Han forledet henne til å gi opplysninger om patriotisk arbeid i Bergen og fru Wennevold og enkelte andre av besetningen og personalet på D/S "Kong Harald" besørget i det følgende 3/4 år brev og beskjeder til og fra hans forskjellige kontakter langs kysten. For å styrke tiltroen hos sine forbindelser lot han tiltalte nr.7, Inga Lerfald, som i den anledning foretok reise til Bergen, levere fru Wennevold propagandamateriell som hun lot dele ut. Inga Lerfald foretok i den anledning to reiser. Gjennom fru Wennevold traff hun fru Skånvik hvis navn hun innrapporterte til Rinnan.

Tiltalte måtte oppgivirksomhet i Bergen da det tyske sikkerhetspoliti ikke ønsket hans virke der. Tiltalte og hans agenters arbeid med denne sak førte til arrestasjon av fru Wennevold og fru Skånevik. De satt arrestert endel måneder og fru Wennevold ble gjenstand for mishandling.

Post 12. (Glomfjordsaken).

Fra mars 1942 søkte tiltalte å utspionere det patriotiske arbeid i Glomfjord, særlig søkte han gjennom sine agenter å vinne innpass blant arbeiderne på stedet. Hans agenter Aalberg, Berg Svendsen, Dolmen og Mære foretok flere reiser for å sondere stemningen blant folk og for å knytte forbindelser blant gode nordmenn. Slike forbindelser ble også forbundet med to personer, Boldevin og Lium som i god tro ga opplysninger til tiltaltes agenter og som mottok propagandamateriellfra tiltalte. Etter at en rørgate i Glomfjord var sprengt høsten 1942, søkte tiltalte gjennom sin agent Mære å skaffe rede på hvem som hadde foretatt sprengningen. Tiltaltes folk opptrådte som aktive norske patrioter. Det arbeid i som ble utført i denne sak uten resultater og førte heller ikke til arrestasjoner. Da Arvid Lium senere flyttet til Nordfjordeid søkte tiltalte gjennom sin agent Grøtte kontakt med ham for å vinne innpass i det hemmelige patriotiske arbeid som foregikk her. Henvendelsen ble uten resultat.

Post 13. (Selbu-saken).

Gjennom grensetraktene Selbu og Tydal gikk en av de mest alminnelig benyttede flyktnings- og kurerruter til Sverige. I 1942 begynte Rinnan å utspionere det patriotiske arbeid som pågikk i disse distrikter. Endel av hans agenter hjemsøkte i årene fremover de nevnte trakter. Av de tiltalte har således Mære, Aalberg, Wiik, Rønning og Urstrømmen foretatt en eller flere reiser i provokatorisk hensikt. Rinnan skaffet seg på denne måte forbindelser med noen av stedets folk som i god tro meddelte ham opplysninger om illegale forhold. For å vinne tillit lot i en rekke tilfeller Rinnan sine negative kontakter være ham behjelpelig med å transportere folk over grensen på denne måte, jfr. hva der er anført herom ovenfor under postene 3 og 6 A.

Rinnan foranlediget også at endel våpen som var skjult i Tydal etter krigsopperasjonene ble bragt fram og fordelt på andre "illegale" organisasjoner i Lånke.

På en av sine reiser til Selbu får tiltalte Mære mistanke om at Tormod Morseth i Selbu har radiosender. Delvis på grunnlag av disse opplysninger beslutter det tyske sikkerhetspoliti å gå til aksjon. I begynnelsen av mars 1943 dro Rinnan sammen med endel fra det tyske sikkerhetspoliti opp til gården Morset for å arrestere Tormod Morseth. Av de øvrige tiltalte deltok Mære i denne aksjon. De kom fram til gården ved nattetid mens familien lå og sov. Det ble satt ut vakter rundt gården. Mære var en av disse. Rinnan sammen med Dolmen trengte først inn i huset etterfulgt av tyskerne. Det ble foretatt fullstendig ransaking av gården uten at noe ble funnet. Tormod Morseth som var tilstede, unngikk arrestasjon ved å innbille Rinnan og tyskerne at han var dreng på gården og at Tormod Morseth var til fjells. Det lykkedes Tormod Morseths bror sammen med en skoleelev Per Stugudal å hoppe ut av vinduet i 2. etg. Den første unnslapp, men Stugudal ble bragt tilbake av den tyske vakt og tiltalte Mære. Stugudal led forøvrig ikke noen overlast.

Da Rinnan og tyskerne dro fra gården ble grensepolitiet varslet om at det skulle holdes vakt ved gården for å arrestere Tormod Morseth ved hans tilbakekomst. Imidlertid lyktes det hele familien å komme seg bort fra gården før grensepolitiet ankom. Da sikkerhetspolitiet fikk varsel om at familien var flyktet ble det rykket ut påny. Rinnan deltok ikke i denne aksjon. Av Rinnans folk var kun Grande med. Klokker Peder Morseth og sønnen Oddmund Morseth åpnet ild mot tyskerne og under skuddvekslingen ble Helge Morseth skutt i armen og denne måtte senere amputeres. Oddmund Morseth forsøkte å unnkomme, men ble skutt. Peder Morseth ble arrestert og ble senere skutt av tyskerne 19. mai 1943. Morseths gård ble overtatt av Rinnan og bortforpaktet til en tidligere frontkjemper. Tormod Morseth som arbeidet for en norsk etterretningsorganisasjon kom seg over til Sverige.

Post 14. (Værdahl-saken).

Ved det arbeid som sommeren og høsten 1943 ble utført av tiltalte og hans folk og andre som arbeidet i det tyske sikkerhetspolitis tjeneste i Trondheim og Trøndelag, fikk tiltalte rede på at det i Trondheim og omegn var en omfattende organisasjon som under ledelse av Karsten Værdahl drev patriotisk arbeid bl.a, med trykning og spredning av aviser. Organisasjonen fortsatte det arbeid som Henry Thingstads organisasjon hadde drevet, (jfr. ovenfor under post 9.) og fra sitt arbeid med Thingstadsaken hadde tiltalte rede på enkelte av medlemmene.

7. oktober 1943 ble det forøvet et attentat mot tiltalte og hans folk. Det tyske sikkerhetspoliti som feilaktig antok at Værdahls organisasjon sto bak dette anfall, besluttet å gå til aksjon mot organisasjonen. Omkring 15. oktober 1943 ble Karsten neste 31
 
 
Foto frå rettssaka: Brukt med løyve frå Trøndelag Folkemuseum, Schrødersamlingen ©.
Portrettfoto (med få unntak): Landssvikarkivet, Trondheim Politikammer.
Dyre Wisløff Halse
Ingvar Aalberg
Kåre Martinsen
Alf Nilsen Aune
Odd Ivan Bjerkan
Per Wiik
Solveig Kleve
Olga Marie Sørensen
Svein Syvertsen
Trond Kvaale
Ragnhild Strøm

Henry Skjelstad
Karin Dillner Olsson
Per Asbjørn Erstad

Bjarne Jenshus
Ole Rygh

Harry Hofstad
Rolf Rinnan
Gunlaug Dundas

Kristian Randahl
Olaus Salberg Hamrum
Ingebrigt Østness

Harald Grøtte
Egil Sivertsen
Arne Aagren
Ingeborg Schjevik
Karl Dolmen
Ivar Grande
Hans Berg Svendsen
Per Bergeen
Johannes Karlsen
Harry Rønning
Morten Mortensen
Ingrid Eldøen
Ruth Rognes
Arne Eldøen
Birger Olsen
Rolf Sevaldsen
Osvald Lyngstad
Hans Egeberg

Aksel Mære
Odd Urstrømmen
Gisle Rinnan
Inga Lerfald

Henry Rinnan
Martin Haugan
Kitty Grande
Sigurd Rivrud
1: Henry Rinnan 2: Ingvar Aalberg 3: Bjarne Jenshus 4: Ragnhild Strøm 5: Aksel Mære 6: Kitty Grande 7: Inga Lerfald 11: Harry Rønning 12: Olaus Salberg Hamrum 13: Karin Dillner Olsson 14: Odd Urstrømmen 15: Osvald Lyngstad 16: Per Wiik 17: Birger Olsen 20: Solveig Kleve 21: Alf Nilsen Aune 22=Kåre Martinsen 23:Kristian Randal 24: Harald Grøtte 25: Trond Kvaale 26: Rolf Sevaldsen 27: Odd Ivan Bjerkan 28: Per Asbjørn Erstad